Guds pakt med Abram

En fortelling fra Bibelen på lett norsk.

Guds pakt med Abram

Based on Genesis 15

A1 - Beginner

audio-thumbnail
Guds pakt med Abram A1
0:00
/95.832

Gud sa til Abram: "Ikke vær redd, Abram! Du skal stor lønn!" Abram svarte: "Herre, hva kan du gi meg? Jeg har ingen barn."

Gud sa: "Du skal få barn. Se på stjernene. Så mange barn skal du ." Abram trodde på Gud.

Gud sa: "Jeg er Herren. Jeg skal gi deg dette landet." Abram sa: "Hvordan kan jeg vite at jeg skal det?" Gud svarte: "Hent en ku, en geit, en sau og en due." Abram hentet dyrene og drepte dem.

redd - afraid
å få - to get
lønn - reward, salary
Herre - Lord
stjernene - the stars
trodde - believed
landet - the country
å vite - to know
å hente - to bring
en ku - a cow
en geit - a goat
en sau - a sheep
en due - a dove
drepte - killed

Solen gikk ned. Abram sov. Gud sa: "Dine etterkommere skal bo i et fremmed land. De skal være slaver i fire hundre år. Jeg skal gjøre dem frie. Dine etterkommere skal komme tilbake hit."

En flamme gikk mellom dyrene. Den dagen sa Gud til Abram: "Jeg gir dine etterkommere dette landet."

solen - the sun
en etterkommer - a descendant
fremmed - foreign
tilbake - back
en flamme - a flame

A LITTLE BIT OF GRAMMAR: The present tense

The present tense in Norwegian, is used to describe actions that are currently happening, habitual actions, general truths, or future events that are certain. Unlike English, the Norwegian language has only one present tense, which is used for actions that are taking place here and now, as well as for general truths or regular events. The present tense is formed by using the base form of the verb with an appropriate ending. For most verbs, the present tense is created by adding "-r" to the infinitive form of the verb.

Examples from the text:

  • "Jeg beskytter deg." (I protect you) - The verb "beskytter" (protect) is in the present tense, indicating an ongoing action of protection
  • "Abram svarte: 'Herre, hva kan du gi meg? Jeg har ingen barn." (Abram answered: 'Lord, what can you give me? I have no children') - The verb "har" (have) is in the present tense, indicating Abram's current state of having no children.
  • "Jeg gir dine etterkommere dette landet" (I give your descendants this land) - The verb "gir" (give) is in the present tense, indicating the act of giving that is happening or is a general promise.

A2 - Elementary

audio-thumbnail
Guds pakt med Abram A2
0:00
/110.544

Herren sa til Abram: "Vær ikke redd, Abram! Jeg beskytter deg. Du skal få stor lønn!"

Abram svarte: "Herre, hva vil du gi meg? Jeg har ingen barn."

Herren sa: "Du skal få et eget barn. Se på stjernene. Så mange etterkommere skal du få." Abram trodde Herren, og derfor var han rettferdig.

Herren sa: "Jeg er Herren. Jeg skal gi deg dette landet." Abram sa: "Hvordan kan jeg vite at jeg skal få det?" Herren svarte: "Hent en ku, en geit, en sau og en due." Abram hentet dem og skar dyrene i to. Han la delene mot hverandre.

å beskytte - to protect, to defend
eget - own
derfor - therefore
rettferdig - righteous
skar - cut
delene - the parts

Da solen gikk ned, sov Abram tungt. Gud sa: "Dine etterkommere skal bo i et fremmed land. De skal være slaver i fire hundre år. Men jeg skal straffe dem som gjør dem til slaver, og dine etterkommere skal bli rike. Du skal bli gammel og i fred. Etter fire generasjoner skal dine etterkommere komme tilbake hit."

Solen gikk ned, og det ble mørkt. En flamme gikk mellom kjøttstykkene. Den dagen sa Herren til Abram: "Jeg gir dine etterkommere dette landet."

tungt - heavily
en slave - a slave
å straffe - to punish
rik - rich
gammel - old
å dø - to die
fred - peace
en generasjon - a generation
mørkt - dark
kjøttstykkene - the pieces of meat

A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Imperatives

The imperative mood is used for giving commands, instructions, or requests. In Norwegian, the imperative form of a verb is usually the same as the stem of the verb, which is the infinitive form without the ending "-e". The imperative is often used in direct speech to tell someone what to do.

Examples from the text:

  • "Vær ikke redd, Abram!" (Do not be afraid, Abram!) - The verb "vær" (be) is in the imperative form, which is combined with the negation "ikke", giving a direct command to not be afraid.
  • "Se på stjernene." (Look at the stars) - The verb "se" (look) is in the imperative form, instructing Abram to look at the stars.
  • "Hent en ku, en geit, en sau og en due" (Get a cow, a goat, a sheep, and a dove) - The verb "hent" (get) is in the imperative form, commanding Abram to bring these animals.

B1 - Intermediate

audio-thumbnail
Guds pakt med Abram B1
0:00
/137.256

Herren kom til Abram og sa: "Vær ikke redd, Abram! Jeg beskytter deg. Din lønn skal bli stor!"

Men Abram svarte: "Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg har ingen barn, og Elieser fra Damaskus vil arve meg. Du har ikke gitt meg barn. En av mine tjenere skal arve meg."

Da sa Herren til ham: "Han skal ikke arve deg. En av dine barn skal arve deg. Se på himmelen og tell stjernene, om du kan. Så mange skal dine etterkommere bli." Abram trodde Herren, og derfor var han rettferdig.

Herren sa til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet." Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det?" Herren svarte: "Hent en tre år gammel ku, en tre år gammel geit, en tre år gammel sau, en turteldue og en dueunge." Abram hentet alt dette, skar dyrene i to og la delene mot hverandre. Men fuglene skar han ikke i to. Rovfugler kom for å spise dyrene, men Abram jaget dem bort.

å arve - to inherit
en tjener - a servant
himmelen - the heaven
å telle - to count
førte ut - brought out
en turteldue - a turtledove
en dueunge - a baby pigeon
en rovfugl - a predatory bird
jaget bort - chased away

Da solen gikk ned, falt Abram i dyp søvn. Gud sa til Abram: "Dine etterkommere skal bo i et fremmed land. De skal være slaver i fire hundre år. Men jeg skal straffe slavemestrene deres, og dine etterkommere skal dra ut med store rikdommer. Du skal bli gammel og dø i fred. Etter fire generasjoner skal dine etterkommere komme tilbake hit."

Solen gikk ned, og det ble mørkt. En flamme gikk mellom kjøttstykkene. Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: "Jeg gir dine etterkommere dette landet."

falt - fell
dyp - deep
slavemestrene - the slave masters
rikdommer - riches
en pakt - a covenant

A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Adverbial phrases

Adverbial phrases are groups of words that function as an adverb, modifying a verb, an adjective, or another adverb. They provide information about how, when, where, why, or to what extent something happens. Adverbial phrases can include prepositional phrases, time expressions, and manner expressions.

In Norwegian, adverbial phrases often start a sentence for emphasis or to set the context. Adverbial phrases can be also placed after the verb, especially if they are short. In subordinate clauses, the word order is typically subject-verb-object (SVO), and adverbial phrases are usually placed after the subject and before the verb. The position of the adverbial phrase can change the emphasis of the sentence. Starting with an adverbial phrase often emphasizes that phrase or sets the scene, while placing it at the end can make the sentence feel more natural and flowing in conversation.

Examples from the text:

  • "Da solen gikk ned, falt Abram i dyp søvn" (When the sun set, Abram fell into a deep sleep) - "Da solen gikk ned" (When the sun set) is an adverbial phrase of time, indicating when Abram fell asleep.
  • "En flamme gikk mellom kjøttstykkene" (A flame went between the pieces of meat) - "Mellom kjøttstykkene" (between the pieces of meat) is an adverbial phrase of place, indicating where the flame moved.
  • "Dine etterkommere skal bo i et fremmed land" (Your descendants will live in a foreign land) - "I et fremmed land" (in a foreign land) is an adverbial phrase of place, indicating where Abram's descendants will live.
  • "Du skal bli gammel og dø i fred" (You will grow old and die in peace) - "I fred" (in peace) is an adverbial phrase of manner, indicating how Abram will die.