De skulle ha åker i sameie
Et klassisk eventyr på forenklet norsk.
A1 - Newcomer
Bjørnen og reven hadde en åker. Det første året plantet de hvete.
"La oss dele rettferdig," sa reven. "Du får roten, og jeg tar toppen." Bjørnen sa ja.
Da høsten kom, fikk reven kornet, og bjørnen fikk bare strå og røtter. Bjørnen var ikke glad. Reven sa: "Neste år får du toppen, og jeg tar roten."
Neste vår spurte reven om å plante gulrøtter. Bjørnen sa ja.
Da høsten kom, tok reven alle gulrøttene. Bjørnen fikk bare bladene. Bjørnen ble veldig sint og sluttet å samarbeide med reven.
reven - the fox
en åker - a field
hvete - wheat
å dele - to share
roten - the root
toppen - the top
høsten - the harvest, the autumn
kornet - the grain
strå - straw
røtter - roots
vår - spring
en gulrot - a carrot
bladene - the leaves
å samarbeide - to collaborate
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Infinitive verbs
In Norwegian, infinitive verbs typically appear with the infinitive marker "å", which is akin to "to" in English before a verb. This form is used in various grammatical constructions, such as after modal verbs, certain verbs of perception and movement, and in certain expressions that require an action to be expressed in a non-finite form.
Examples from the text:
- "spurte reven om å plante gulrøtter" (the fox asked to plant carrots) - Here, "å plante" is the infinitive form of the verb used after "om", showing a request or suggestion regarding an action to be taken.
- "sluttet å samarbeide med reven" (stopped cooperating with the fox) - "å samarbeide" is the infinitive form used here after the verb "sluttet", indicating the action that the bear ceased to do.
A2 - Beginner
Bjørnen og reven skulle dele en åker i skogen. Det første året plantet de hvete.
"La oss dele rettferdig," sa reven. "Du tar roten, og jeg tar toppen."
Bjørnen var enig. Men da høsten kom, fikk reven kornet, og bjørnen fikk bare strå og røtter. Bjørnen var ikke fornøyd, men reven minnet ham om deres avtale.
"I år var jeg heldig," sa reven, "neste år er det din tur. Da får du toppen, og jeg tar roten."
Neste vår spurte reven bjørnen hva han syntes om å plante gulrøtter. Bjørnen var enig. Men da høsten kom, tok reven alle gulrøttene og etterlot bare bladene for bjørnen. Bjørnen ble så sint at han avsluttet samarbeidet med reven med en gang.
var enig - agreed
fornøyd - satisfied
minnet - reminded
en avtale - an agreement
heldig - lucky
etterlot - left
avsluttet - ended
med en gang - right away
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Adverbs of time
Adverbs of time in provide information about the timing of an event, indicating when it happens, how often, or for how long. They help in specifying the chronological sequence of events, the frequency of occurrences, or the duration of activities. Common examples include "nå" (now), "senere" (later), "snart" (soon), "alltid" (always), "ofte" (often), "noen gang" (ever), and others that denote specific points or periods in time like "i år" (this year), "neste år" (next year).
Examples from the text:
- "Det første året plantet de hvete" (The first year they planted wheat) - "Det første året" specifically pinpoints the initial time period for the action of planting, emphasizing the start of a sequence.
- "Men da høsten kom..." (But when autumn came...) - "da" here functions as a time-specific adverb, pinpointing the occurrence of the following events to the time of autumn.
- "I år var jeg heldig" (This year I was lucky) - "I år" specifies the time period being discussed, referring to the current year in the context of the story.
- "Neste vår spurte reven..." (The next spring, the fox asked...) - "Neste" indicates a future time frame, specifying that planting carrots would take place during the next spring.
B1 - Intermediate
Det var en gang en bjørn og en rev som skulle dele en åker oppe i skogen. Det første året sådde de hvete.
"La oss dele rettferdig," sa reven. "Hvis du vil ha roten, tar jeg toppen."
Bjørnen gikk med på det. Men da de hadde tresket, fikk reven kornet, og bjørnen fikk bare strå og røtter. Bjørnen var ikke fornøyd, men reven minnet ham om at det var slik de hadde avtalt.
"I år har jeg fordelen," sa reven, "neste år er det din tur. Da får du toppen, og jeg tar roten."
Da våren kom, spurte reven hva bjørnen syntes om gulrøtter. Bjørnen mente det var bedre enn korn, og det samme mente reven. Men da høsten kom, tok reven gulrøttene og etterlot bare bladene igjen for bjørnen. Da ble bjørnen så sint at han avsluttet samarbeidet med reven med en gang.
gikk med på - agreed to
tresket - threshed
fordelen - the advantage
mente - thought that
bedre - better
A LITTLE BIT OF GRAMMAR: Definite singular nouns
In Norwegian, definite singular nouns are formed by adding specific suffixes to the end of the noun, rather than using a separate definite article like "the" in English. These endings vary depending on the gender of the noun, and some nouns have irregular definite forms. The common endings are "-en" for masculine nouns, "-a" or "-en" for feminine nouns, and "-et" for neuter nouns.
The definite form of a noun is used when referring to specific items that are known to both the speaker and the listener. Here are some guidelines on when to use the definite form of nouns in Norwegian:
- Known Entities: Use the definite form when the noun refers to something specific that has been mentioned before or is already known to both the speaker and the listener. For example, if you are talking about a specific book that both parties are aware of, you would say "boken" (the book).
- General Knowns: Even if not previously mentioned, if it's clear from context that there is only one of something in that context, use the definite form. For example, in a room with only one window, you might say "vinduet" (the window).
- Superlatives and Ordinals: When using superlatives or ordinal numbers, the definite form is used. For example, "den høyeste bygningen" (the tallest building) or "den første bilen" (the first car).
- With Possessives: When the noun is placed before a possesive pronoun, it appears in the definite form. For example, "min bil" (my car) becomes "bilen min" (my car, with "bilen" being the definite form).
- After Prepositions: In some cases, when a noun follows a preposition, the definite form is used. For example, "på bordet" (on the table).
Examples from the text:
- "Bjørnen gikk med på det" (The bear agreed to it) - "Bjørnen" uses the definite form of "bjørn" (bear), which is a masculine noun, marked by the suffix "-en" to indicate definiteness.
- "reven minnet ham om at det var slik de hadde avtalt." (the fox reminded him that this was what they had agreed upon) - "reven" is the definite form of "rev" (fox), also a masculine noun, using the "-en" suffix.
- "Da våren kom" (When the spring came) - "våren" is the definite form of "vår" (spring), which is a masculine noun, here also using the "-en" suffix.
- "Men da de hadde tresket, fikk reven kornet" (But when they had threshed, the fox got the grain) - "kornet" is the definite form of "korn" (grain), which is a neuter noun, using the "-et" suffix.